Regn, kraftig vind – kulda kryper inn under huden.
5.klassing – jentedoen er i kjelleren på skolen – utvendig trapp ned. Går sakte ned trinnene der de andre er. Kjenner det med en gang jeg kommer inn – de røyker. Herregud – hvorfor gikk jeg hit? Tett klynge - ser mistenksomt på meg – den forsiktige, skoleflinke, frøkens gullunge . . . . .den utstøtte som ikke får være med i fellesskapet lengre. Aner aldri hvorfor de ekle kommentarene, utfrysingen, er det tabu å være glad i å lese?
Merker stemningen da jeg går mot sakte mot dem - håper å bli godtatt. . . . Så starter det. Mistenksomme kommentarer – skal du sladre til frøken du da? Hvorfor skulle jeg det? da ville jeg vel iallefall ikke bli godtatt. Truende ord. Nå skal du også røyke – da er du akkurat som oss. Jeg nekter – vil ikke røyke – hvorfor skal jeg det bare fordi de sier det? De kommer mot meg nå, holder meg – tvinger en sigarett i munnen min for å få meg til å røyke. Jeg begynner å gråte. Et offer – overgrep – slik føles det. Alle mot en – hører noen sier slipp henne – har aldri husket hvem i ettertid – selv ikke nå. Husker bare grepene – de kalde blikkene, den lammende følelsen av å være alene mot alle.
Barndomsminner – skal ikke de være gode?
